finuro

Next pageArchive

(Source: iraffiruse, via chill-um)

Hei våren

nevver:

California’s drought, in focus

quote | via Facebook on We Heart It
http://weheartit.com/entry/108861158/via/marthajankowska

tuntreet:

NGA kabaRETTILHIMMELS

Siste ”revy” for året sto Sangkoret Noe Ganske Annet for, og scenen var pyntet i blått og grønt for anledning. Sitteplassene var fylt opp av Noe Ganske Gammelt, S. Lærken, Blæsten, og alle Spretts slekt og venner som var spente på om NGA ville innfri. Og om de gjorde!

Jeg kan starte på toppen av kvalitetsskalaen, for det var her de fleste numrene til NGA lå. Bare introfilmen av korets medlemmer slår så til de grader an hos publikum at jubelen allerede da sto i taket. Og når NGA spiller ”Also Sprach Zarathustra”, den der bleiereklamen, på mobiler og nettbrett bobler latteren opp. Andre numre som ligger helt her oppe er Majones & Kaviar, Ikke Trykk, Ukraina, Universitetssangen, Brick in the Wall, Baking i NGA, Byggebyggebygge, Pie Jesu og Whack-a-homo. Noen funker i sin enkelhet, som Majones & Kaviar og Pie Jesu, mens Byggebyggebygge er mer forseggjort, og fenger med bra valg av sang og tema. Universitetssangen funker selv om den snubler litt underveis. Men du ville også snublet hvis du skal synge ørten høyskoler på halvannet minutt.

Whack-a-homo er kabaretens samfunnskritiske høydepunkt, når Putin blir dratt inn i en spillmaskin full av homofile. Reiselivsannonsen om Ukraina som feriedestinasjon er en fin ide og overlever på utførelsen, mens det aller største høydepunktet, i alle fall for meg, er filmen Brick in the Wall. Noen andres sang, ja, men gjennomføringen, filminga og det faktum at rektor og flere av universitetets forelesere er dratt med gjør dette til et imponerende stykke kabaret-arbeid! Gratulerer med den!

Som enhver revy og eller kabaret fins det numre som hopper opp og ned for å rekke opp til de aller beste. Alt innen oppblåsbart blir litt lang og lite morsom for min smak, selv om ideen er smashing. Kappgang-sketsjen, om kappgangs nye bruksområder, er litt under pari på gjennomføringen og sangen om jorda vår faller litt gjennom, på tross av god tekst. Vi strøk eksamen, en rap om hva som skjer deg hvis du ikke leser lekser har stor fallhøyde og faller også denne høyden, da publikum ikke henger med på tekst og tema. Parodien av rektorene ved UMB og NLH lider samme skjebne. Min teori er at folk i salen er ikke egentlig godt nok kjent med disse figurene for å kunne være med på en parodi, og når parodien ikke er spesielt godt utført blir det enda vanskeligere. ”Eg dusjer” er en fin liten sak, tungt basert på Tønes’ ”Sånn koga eg”, men NGAs versjon blir for lang og bruker lang tid på å ta seg opp. Lydmannen er også en artig sketsj, selv om sluttpoenget blir litt på halv tolv.

Midt i mellom finner vi Gunnar Kjelleifs hverdag og sangen til NGAs kvinner, NGK. Gunnar Kjelleif er søt i sin enkelhet, men funker ikke helt for meg. Men det er ikke ofte en revysketsj på Ås vekker medlidenhet, det skal NGA ha. NGK er vanvittig flinke, det er det ingen tvil om, men låta er intetsigende.

Ja, og når jeg er inne på dette med gode sangprestasjoner. Etter NGAs korsekvens er jeg ikke i tvil om hvem som er Ås’ beste kor. Denne fredagskvelden har de plassert seg selv i en helt egen klasse, en klasse som gir gåsehud. Dynamikk, tekst, gode arrangementer. Teksten forsvinner litt på Side 9, en korsang laget på den kjente Lemon Tree, men det gjør ingenting. Out of Yourself gjør NGA definitivt ikke skam på, den heller. Dette er rett og slett utrolig bra, noe publikum vet å sette pris på! Rosen til NGAs sang gjelder både åpningssang, avslutningssang og alt i mellom. Det må være deilig for et kor å presentere en forestilling hvor ingenting går galt sangmessig!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si som oppsummering, bare at jeg gleder meg til å se denne kabareten om igjen på film. Som man pleier å si på show: Mere, mere, mere… 


Tekst: Eline Nordseth Berg. 
All rights reserved Tuntreet.

(Source: anatomyofmelancholy, via meschuggeworld)